onsdag 8. februar 2012

Vrææl!

...I miss my life...

    
Og hva mener jeg vel med det?

Jeg savner så sinnsykt å spille fotball. Jeg savner så sinnsykt å trene meg blodsliten. Jeg savner så sinnsykt å ha to friske bein. Jeg savner så sinnsykt å spille seriekamp helg etter helg. Jeg savner så sinnsykt å kjenne på nervene i forkant av en viktig kamp. Jeg savner så sinnsykt følelsen av å ha spilt en skikkelig god kamp. Jeg savner så sinnsykt å kjenne på samholdet lagidretten gir. Jeg savner så sinnsykt å løpe 15x15 i god form. Jeg savner så sinnsykt å hoppe høyt og vinne en hodeduell. Jeg savner så sinnsykt å drible og skyte og score. Jeg savner så sinnsykt følelsen av å være virkelig god i noe. Jeg savner så sinnsykt den fotballjenta jeg var.

For en sytete tekst, tenker du? Nei, det er tanker som er viktige for meg å få ut inni mellom. Ord strekker ikke alltid til for savnet jeg kjenner på - og altfor ofte undertrykker jeg følelsene fordi det er ingen vei tilbake. For å få det bedre med seg selv må man se fremover og se på mulighetene som ligger foran. Det er ikke alltid like lett. Noen ganger må det såre få slippe løs. Det hjelper meg på veien videre.

Jeg har tro på åpenhet. Men for å kunne være åpen må man ha mennesker rundt seg som er villige til å lytte. Jeg har heldigvis noen sånne rundt meg. Noen jeg tør å dele tankene mine med - noen som forstår og støtter meg. Jeg er takknemlig for det!

Hvis du orket å lese dette innlegget - og ikke tenkte "herregud", men tenkte "det er vondt å føle det slik, håper du føler deg bedre i morgen" - så takk for det! :)

Bildet er det kollegaen min som har tatt. Jeg måtte bare låne det.
"En ensom liten kongle i den store, mørke skogen..."

4 kommentarer:

Anonym sa...

Stor klem fra tante! Seize the day;) det går mot lysere dager!

Lene sa...

Takk - stor klem tilbake :)

Anonym sa...

Ville så gjerne lakt lækjande salve
på såret som ikkje vil gro.
Ingen har rett til å trengja seg inn,-
men kunne det vera eit ørlite solstreif
at eg er ilag med deg no?

Du ser at eg famlar i blinde,
du veit at eg ikkje forstår.
Men kanskje dei tårer som renn i mitt hjarta
kan leggja litt balsam på dine sår?

Vener er til for kvarandra,
er til for å vera nær.
Men ingen har rett til å trengja seg inn,-
i dag vil eg sitja på dørstokken din
og venta på handa di der.

Du ser at eg famlar i blinde,
du veit at eg ikkje forstår.
Men kanskje dei tårer som renn i mitt hjarta
kan leggja litt balsam på dine sår?

Lene sa...

Tusen tusen takk til anonym for en nydelig kommentar! E blei varm i hjerte og veldig takknemlig! Og lurer på om du er den jeg tror du er.... :) TAKK!