lørdag 29. oktober 2011

Happy Friday

Og da var fredagen her igjen. Herlig.
Jeg ser frem til fredagene pga mange ting. En av tingene er fordi jeg får blomster fra gubben. Jeg vet jeg får blomster, men jeg vet jo ikke hvilke blomster jeg får. Men han har fått med seg at jeg liker roser da. Klapp på skuldra til gubben.

Og med disse kjekke blomsteroverraskelsene så blir jeg veldig inspirert til å kjøpe nye vaser! :)


Wik & Walsøe-vasen har jeg ønsket meg lenge - omtrent hele serien egentlig. På Skeidar har jeg funnet en billigere favoritt. Formen på vasen er kjempefin og hjertetdetaljen er jo bare søt. Finn Schjøll sine vaser er enkle og flotte. Omaggio-vasen er - som mye annet dansk design - veldig tøff. Den har jeg også kastet blikk på lenge. Håper du får ei koselig helg. Natta!

torsdag 27. oktober 2011

På en torsdag

Tidligere i kveld sier gubben plutselig; Har du lyst på ost og kjeks? Jeg hadde ikke vært i kjøkkenskapet siden jeg kom hjem fra jobb så ikke visste jeg at gubben hadde handlet inn litt torsdagskos. Selvfølgelig ville jeg ha ost og kjeks - hvem sier vel nei takk til det? :)

Så dette har altså vi kosa oss med på en helt vanlig torsdag - min favoritte fra Pukka (Green Tea), lemonade, ost og kjeks. Nå fikk jeg også prøvd ut sylta (som jeg kaller det) fra Nicolas Vahè som man skal ha til osten. Gubben tok ett kjeks med sylta, så han likte det tydeligvis ikke så altfor godt, mens jeg synes det er fantastisk godt. Men så liker jeg også å prøve nye smaker. En dag igjen så er helga her igjen! Herlig - rett og slett. Helga er hellig :)

Endelig

Pierre Robert har endelig kommet med ullkolleksjon til voksne.
Jeg bruker ull omtrent året rundt fordi jeg jobber i friluftsgruppe. Og inntil nå har jeg bare sett med misunnelige blikk på de skjønne små som springer rundt i de fine trøyene fra Pierre Robert.


Ull kan vi på Sunnmøre aldri få nok av. Nå står dette på ønskelisten for vinteren. Bildene har jeg lånt fra; http://www.pierrerobert.no/. 
Ønsker deg en fin og varm kveld! :)

Nå er det

...jammen lenge siden jeg har utvidet GreenGatesamlingen min...


I kveld var jeg og mamsen på vennekveld på LiveIn - og der var det 20 % på alle varer. Butikken er full av herligheter fra GreenGate og jeg måtte selvfølgelig handle litt. To middagstallerkner, to frokostfat, en fløtemugge og en sukkerskål ble med meg hjem. Har jeg sagt - I love it? Litt irriterende at fargen på middagsfata varierer slik, men "pytt, pytt" - som en av barnehagejentene mine pleier å uttrykke det. Nå stuper jeg i seng. Ha en fin natt.

mandag 24. oktober 2011

Jeg vil, jeg vil

ha disse skoene fra Marco Tozzi. De selges på Eurosko, men her i Ålesund har de ikke størrelsen min. Kjipt, for skoa er skikkelig tøffe og det er ikke hver dag jeg faller for andre sko enn joggesko.



Skoa går litt opp på leggen og er kjempestilig til dongeribukse. Jeg leter på nett, men finner de bare i noen tyske nettbutikker. Spørs om jeg må tilbake på Eurosko og spør om de kan bestille de for meg. Ønsker deg en fin uke. Og siden vi alle snakker om været så kan jeg opplyse om at her i Ålesund viser høsten seg fra sin beste side. Idag har det nemlig vært mellom 15 og 20 grader. I love it! Kjekt at du er innom meg. God natt :)

torsdag 20. oktober 2011

Fotballhjerte

Fikk lyst til å hive meg med i utfordringen til Mrs Hardy.
Ja, hva er egentlig historien bak bloggnavnet mitt?


Navnet taler nok mye for seg selv. Men for meg er det mer enn bare et navn - det er meg.

Fra jeg var lita jente har jeg alltid elsket fotball. Hva det er med denne idretten som har tatt hjertet mitt med storm er det nok mange grunner til. Men fotballen ga meg min identitet. Det var min arena hvor jeg skinte, hvor jeg fant glede, vennskap og en enorm opplevelse av mestring. Når jeg spilte fotball følte jeg meg noen ganger uovervinnelig. Jeg trodde på meg selv. Fotball ble min identitet.

For drøye 4 år siden sleit jeg korsbåndet for andre gang, noe som gjorde at jeg ble tvunget til å slutte med fotballen. Dette skjedde brått og uventet - og har for meg vært både traumatisk og vondt.
Jeg føler jo fotballen i hjerte på samme måte som før, men jeg kan ikke utøve det lenger. Jeg har sluttet å skinne. Jeg føler meg aldri uovervinnelig. Jeg opplever ikke mestring på samme måte lenger. Jeg føler mindre glede. Jeg har mistet selvtillit. Jeg har mistet meg.

Før hadde jeg ikke behov for å fremstille meg selv som ei fotballjente. Jeg bare var det. Det var mange som visste det, og som automatisk definerte meg som det. Det likte jeg. For de såg meg.
Nå føler jeg ofte behov for å fortelle om fotballhjerte mitt - vise hvem jeg er. Fordi nå er ikke jeg synlig for alle andre lenger. Fotballhjerte mitt lever kun inni meg. Noen ganger føler jeg meg som ingenting. Jeg føler jeg ikke har noen ting (selv om jeg har mye). Uten fotballen føler jeg meg tom. Fordi fotball er meg. Jeg er fotballhjerte - det er bare ikke alle som ser det lenger.

Det var den ærlige (og for meg - triste) historien bak fotballhjerte.
Jeg vil alltid være fotballhjerte - på godt og vondt.

søndag 16. oktober 2011

Tid for te

Her om dagen var jeg på jentekveld på Herlighet.
Der var det stappa fullt med damer som var ute etter å gjøre noen gode kupp. Det gjorde egentlig at jeg ikke orket å se etter de store kjøpene. Køen virket nemlig endeløs. Men i handlekurven kastet jeg blant annet nedi litt av den herlige Pukkateen. Den er kjempegod og kommer i mange ulike smaker.


Jeg fikk også plass til et par te-kopper og denne spennende lille krukken med syltetøy. Jeg kaller det syltetøy, men det heter vel egentlig noe annet. I alle fall skal man ha det til ost, kjeks og vin. Jeg fikk en smaksprøve i butikken og det var bare knallgodt. Smaken er hvitvin og pære, og den smakte supergodt på Sætrekjeks og Brieost. Gleder meg allerede til neste ost- og vinkveld!


Jeg elsker nyheter på soverommet. Nytt sengetøy fra Ellos og puter fra Princess.

I dag har jeg ryddet i klesskapet og pakket ti Obsposer med klær til Fretex (gubben jobber på Obs). Jeg synes det er vemodig å rydde i treningsklærne mine. Får en ekkel klump i magen. Jeg er jo ei idrettsjente - eller jeg var. I hodet og hjerte vil jeg alltid være det, men kroppen min vil ikke lenger. Jeg aksepterer det, men vil likevel hyle og skrike noen ganger. Blæ.

Jeg er klar for ny uke. Denne uka skal jeg på kurs en dag, i tillegg til at vi har planleggingsdag på fredag. Uka avsluttes også med fest hos en kollega. Det blir gøy! Ha en strålende søndag :)

lørdag 15. oktober 2011

Husker du?


På 80- og 90-tallet hadde Hallvard Flatland et program på TvNorge som het "Casino". I siste program i enognitti ble pappa den heldige som kom igjennom på tlf og hadde riktig løsningsord. Løsningsordet var forøvrig GI TA RI ST. Jeg husker enda ropet til mamma da hun hylte ut løsningsordet og pappa som kastet seg over tlf. Vi var så heldige å få oss tur til Oslo og komme i studio for å spille om premien. Det spesielle den gangen var at dette var siste program og hus og bil skulle gå. Pappa entret scenen og vi stod spente oppe på tribunen og fulgte med. Han spilte noen runder med kortene - opp eller ned? Men plutselig sa det stopp, og han var ute. Med seg fikk han et videokamera og et fotoapparat som hadde skjult seg bak første terningen han valgte. Litt surt, men selvfølgelig fornøyd med en meget godt gevinst.

Men spillet var ikke over ennå. Huset skulle gå, og det var fremdeles ingen som hadde vunnet det i løpet av programmet. Flatland annonserte at to stk skulle få komme og spille om huset - en av dem skulle være pappa eller en annen dame som også var i studio for å spille på samme måte som pappa, i tillegg til en vilkårlig fra publikum. Navnet til pappa ble trukket opp av hatten - og vi hylte av glede. Neglebitingen begynte og vi klarte ikke stå i ro. Pappa og damen fra publikum skulle spille mot hverandre i en kortduell - opp eller ned? Vant man kortduellen skulle man spille fem kort - opp eller ned - uten bytte. Den som klarte det først vant huset! Jeg husker pappa fikk et par sjanser, men feilet. Det var utrolig nervepirrende. Men, jeg tror det var, på tredje forsøk feilet ikke pappa. Han vant huset!! Til tross for at jeg bare var 9 år skjønte jeg at dette var villt! Å vinne hus på Casino var ikke akkurat småtterier. Utrolig gøy, og mye artig som ventet i ettertid. Det er faktisk 20 år siden nå, men minnene sitter godt ennå.

Ønsker deg en fin helg. Oh, hellige fredag! Jeg legger meg selv på lading :)


mandag 10. oktober 2011

Somewhere

...over the rainbow.
På lørdag skinte den fineste regnbua over Lille Kalvøya i Ellingsøyfjorden. Nydelig utsikt fra verandaen vår. Tror ikke jeg har sett en regnbue så nær, så klar og så fin før.


Lille Kalvøy er en idyllisk plass drevet av familien til en tidligere lagvenninne. I 2007 hadde vi en uforglemmelig sommerfest der med laget. Gode minner, men også litt vonde fordi de minner meg om en tid som er forbi. En tid jeg skulle ønske ikke var forbi. Vi hadde strålende vær, spilte volleyball, hoppa trampoline, bada i stampen, dansa og sang, spiste god mat og drikke, matet de skjønne geitene, hørte god musikk, lo masse og bare kosa oss. Rett og slett en god dag. Ha en fin kveld! :)

søndag 9. oktober 2011

Jeg er ikke redd

for å være meg selv!


Dette er så fine og viktige ord.
Jeg er ikke redd for å vise hvem jeg er. Jeg håper selvfølgelig at alle ser meg slik jeg ønsker å bli sett, men sånn er ikke virkeligheten. Det som er viktig for meg er at de som jeg bryr meg om og som er viktig for meg, også mener at jeg er viktig for dem. Resten bryr jeg meg ikke om.

Håper at også du vet at der er mange mennesker som bryr seg om og trenger akkurat deg. Ikke la de som ikke ser deg bli viktige for deg. Det fortjener de nok ikke.

Håper du har hatt en fin lørdag. God natt til deg :)

lørdag 8. oktober 2011

Fridag

...og røde roser fra gubben...

     

Tente lys og taco, cola og smågodt, Idol og Nytt på Nytt, Senkveld og Golden Goal, regn som pisker mot vindusruta, vind som røsker i vegger og tak, en kosete pus og en sliten gubbe, avslapping og utladning, ro og fred. Lykke. Å, hvor jeg elsker fredagskvelden! Ønsker deg en god natt og fine drømmer :)

torsdag 6. oktober 2011

Kvalitetstid

sammen med besteforeldrene mine er det beste jeg vet.

Inni mellom føler jeg at jeg har dem på lånt tid og vil derfor være sammen med dem så ofte jeg kan. I går feiret vi mormors 85 årsdag med et skikkelig koldtbord. Jeg hadde gledet meg til maten hele dagen - og den var nydelig. Dessverre så er jo det alltid slik at øyet vil ha mer enn magen. Man kan vel ikke angre på at man ikke fikk plass til mer? Men jeg skulle gjerne hatt plass til mer! :)


Koldtbord fra Sjøholt Catering.


 Jubilanten. Søstrene Sisters. Gaver. Hygge. Latter. Hjerter.



Spor fra et barn.


Familie fra Kristiansand er her hele uken. Min lille kusine på 4 år gir eldre og yngre mye glede. Med lure blikk og kvikke kommentarer sitter latteren løst på oss alle. I morgen har jeg fri - da skal det dulles mer med lilletulla, tenker jeg. Og så skal sovehjertet mitt få sove frempå.

Her fyrer vi i peisen for første gang i høst - deilig. Ute er det grått og trist som vanlig. Begynner å bli vant til det nå. Jeg må bare prøve å ikke irritere meg over det. Været får man ikke gjort så mye med likevel, eller? Sukk. Gleder meg til vinteren, jeg! Ønsker deg en god og varm kveld!

mandag 3. oktober 2011

Blomster

små, store blå vokser opp av gresset nå, vinker til Lene lill for hun er så snill!


Jeg er så heldig at jeg får en blomsteroverraskelse hver fredag. Denne fredagen fikk jeg en bukett roser i forskjellige farger fra gubben. Forrige fredag fikk jeg en plante som jeg skal prøve å ikke ta livet av. Har ikke akkurat grønne fingre. Men det handler vel litt om innsatsen også? :)


Selv om jeg skulle ønske jeg hadde høstferie kommende uke så er jeg klar for en ny uke. Idag fylte denne kjekke mannen 83 år. Og den kjekke damen ved siden av fyller 85 år på onsdag. Da blir det dobbelfeiring med koldtbord og kvalitetstid med familien. Fredag skal jeg ha fri. Jeg har med andre ord mye kjekt å se frem til denne uken også. Ha en finfin uke - ferie eller ikke!

søndag 2. oktober 2011

Så utrolig vondt!

Mine tanker går til alle pårørende - venner og familie - etter båtulykka i Haram fredag 30.09.11.


Den 17 år gamle gutten var lagkameraten til min yngste bror. Så trist. Så urettferdig. Så altfor ung. Jeg føler med dere i sorgen.

Hvil i fred <3