torsdag 20. oktober 2011

Fotballhjerte

Fikk lyst til å hive meg med i utfordringen til Mrs Hardy.
Ja, hva er egentlig historien bak bloggnavnet mitt?


Navnet taler nok mye for seg selv. Men for meg er det mer enn bare et navn - det er meg.

Fra jeg var lita jente har jeg alltid elsket fotball. Hva det er med denne idretten som har tatt hjertet mitt med storm er det nok mange grunner til. Men fotballen ga meg min identitet. Det var min arena hvor jeg skinte, hvor jeg fant glede, vennskap og en enorm opplevelse av mestring. Når jeg spilte fotball følte jeg meg noen ganger uovervinnelig. Jeg trodde på meg selv. Fotball ble min identitet.

For drøye 4 år siden sleit jeg korsbåndet for andre gang, noe som gjorde at jeg ble tvunget til å slutte med fotballen. Dette skjedde brått og uventet - og har for meg vært både traumatisk og vondt.
Jeg føler jo fotballen i hjerte på samme måte som før, men jeg kan ikke utøve det lenger. Jeg har sluttet å skinne. Jeg føler meg aldri uovervinnelig. Jeg opplever ikke mestring på samme måte lenger. Jeg føler mindre glede. Jeg har mistet selvtillit. Jeg har mistet meg.

Før hadde jeg ikke behov for å fremstille meg selv som ei fotballjente. Jeg bare var det. Det var mange som visste det, og som automatisk definerte meg som det. Det likte jeg. For de såg meg.
Nå føler jeg ofte behov for å fortelle om fotballhjerte mitt - vise hvem jeg er. Fordi nå er ikke jeg synlig for alle andre lenger. Fotballhjerte mitt lever kun inni meg. Noen ganger føler jeg meg som ingenting. Jeg føler jeg ikke har noen ting (selv om jeg har mye). Uten fotballen føler jeg meg tom. Fordi fotball er meg. Jeg er fotballhjerte - det er bare ikke alle som ser det lenger.

Det var den ærlige (og for meg - triste) historien bak fotballhjerte.
Jeg vil alltid være fotballhjerte - på godt og vondt.

Ingen kommentarer: