torsdag 22. september 2011

Nytt håp

Jeg er egentlig trøtt av hele kneet mitt.

Trøtt av å tenke på det, trøtt av å snakke om det. Men idag var jeg på sykehuset for en "second opinion". Dvs en annen lege enn han som opererte meg skulle se på kneet mitt. Jeg har i laaaang tid vært plaget med smerter i og rundt operasjonsarret. Jeg ble opertert 17.desember 2007 og i løpet av det første halve året av opptreningsperioden begynte smertene å komme sterkere og sterkere. Jeg gidder ikke å fortelle hele leksa, men smertene ble på et punkt ulidelig vonde og jeg har siden det vært hos flere leger og prøvd diverse for å bli kvitt smertene. Men ingen har hatt svar på hva det er eller hva jeg kan gjøre for å bli bedre - før idag - snart 4 år etter operasjonen.

I sykesenga dagen etter operasjonen. Ganske hoven.



Ca 2 uker etter operasjonen. Stinga er fjerna. Fortsatt veldig hoven.


Arr på arr. Fortsatt mye væske i kneet.


Legen som såg på kneet mitt idag forklarte at det som skaper smerten høyst trolig er en nerveknute. Når man skjærer seg gjennom flere hudlag så kutter man mange nervetråder. De fleste av disse vokser sammen igjen. Hos meg er der en nerve som ikke har vokst sammen igjen, men den vokser som en kveil (snurr). Når man kommer borti denne kjennes det ut som man skjærer over nerven. Det forklarer den stikkende smerten jeg får når noe berører området. Det man kan gjøre med sånt er å gå inn og fjerne nerven, men i mitt tilfelle er nerven så liten at sannsynligheten for at de finner den er liten. Dvs jeg må skjæres i på nytt og kanskje ikke bli bra. De kan også sette nåler med medisin som dreper nerven, men også dette kan ha bivirkninger (som jeg ikke husker). Eller så kan de sette kortisonsprøyter, men det er heller ikke gitt at jeg blir bra av det. Vev og kortison hører visst ikke så godt sammen, og jeg kan få mere smerter. MEN for første gang siden 2008 har noen gitt meg svar på hva det er og hva som kan gjøres. Hvorfor i h....... har ingen kunne sagt alt dette før. Er så dritlei av leger som sitter og klør seg i hodet og synser og grubler uten å undersøke meg skikkelig. Men idag fikk jeg litt nytt mot og tro på at jeg kan bli kvitt smertene. Jeg smiler og fortviler litt inni meg. Skulle ønske jeg kunne fått hjelp tidligere.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Lei meg... :( - men mest GLAD på dine vegne, Lene! Vit at det ikke har vært godt for oss å se deg slite sånn.. Klem ;)

Lene sa...

Takk. Håpe ditte kan bli begynnelsen på slutten no da :)

Anonym sa...

Godt å høre at du endelig fikk et skikkelig svar! Virket stabiliteten i korsbandet fint?

Lene sa...

Ja, samtlige fagpersoner som har sett på kneet sier at korsbåndet e sterkt og stabilt :)