søndag 24. juli 2011

På en dag som denne

Jeg er så takknemlig for at;
  • jeg kan skru over på en annen kanal når inntrykkene og tvbildene blir for sterke
  • jeg kan aktivisere meg og tenke på noe annet
  • jeg har kjæresten min her hos meg
  • familien min er trygge i sine hjem
  • vennene mine er i god behold
  • jeg med tiden bare vil tenke tilbake på dette som en grusom tragedie
  • jeg kan sove trygt og godt i senga mi i natt

Jeg er så lei meg for at;
  • så mange mennesker lider nå
  • så mange mennesker har fått ødelagt livene sine for lang lang tid fremover
  • der finnes mennesker som er i stand til å begå slike grusomme handlinger
  • foreldre lever i uvisshet og ikke vet om de vil få se barnet sitt igjen
  • ikke alle kan gjøre som meg - skru over på en annen kanal og glemme (om bare for en liten stund)
  • mange ikke får sove trygt og godt i lang tid fremover
  • så mange mennesker er merket for livet
  • ikke alle har det like godt som meg



Nå har nyhetene stått på i to dager i strekk her i huset. Jeg har lest artikler, sett bilder og videoer på nett av de tragisk hendelsene. Om og om igjen. Jeg blir kvalm. Får lyst til å gråte og hyle høyt. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe. Skulle ønske jeg kunne ta litt av smerten som så mange berørte sitter igjen med. Men det kan jeg ikke. Jeg er hjelpeløs. Ord blir fattige - men jeg håper de kan gi trøst likevel.

I kveld sa jeg nok er nok - nå vil jeg se på noe annet. Ikke fordi jeg ikke bryr meg - ikke fordi jeg ikke vil vite hvordan det går med alle disse menneskene som har vært involvert i denne tragedien. Men fordi jeg trengte en pause fra alt dette vonde. For en liten stund måtte jeg få tenke på noe annet og late som om alt var normalt. Heldige meg som kan gjøre det. I kveld har vi spist frukt og sjokolade - drukket cola og øl. Vi har sett film og fotball. Heldig er vi som kan gjøre det.

Sender gode tanker til alle pårørende fra tragedien 22.07.2011.
Mitt hjerte gråter sammen med dere.

Ingen kommentarer: